Livet.

Jeg vil ta opp dette med livet vi lever. Jeg snakker ikke om meningen med livet, men meningen med våre liv. Det er ingen mening. Vi lever meningsløse liv. "Vi skal jo dø en gang uansett, hvorfor gjøre noe ut av livet?"

Det starter med at vi blir født. Vi blir dullet og kost med døgnet rundt, og alle liker oss. Ingen bekymringer, og vi er intetanende om bekymringene som kommer om ikke så altfor lang tid.
Vi blir eldre, vokser litt og har fortsatt gleden av de små tingene, i tillegg til de nye tingene vi lærer. Alt fra det å lære å gå, til det å snakke, til det å lære å gjøre fra oss andre steder enn der vi står og går, gleder oss. Og det gleder foreldrene våres.

I årene fremover er det skolen som står for tur. Noen av oss er kanskje fortsatt sengevætere, noen liker kanskje fortsatt å sove med døra på gløtt fordi vi alle egentlig fortsatt er mørkeredde. Første skoledager står vi der, med store ransler klare til å ta imot bøker, fargeblyanter, beskjeder og andre skolerelaterte saker. I tillegg har vi verdens styggeste frisyre og klærne alle sitter og ler av ti år senere i bursdagsselskaper mens du sitter og rødmer.
Du vandrer bekymringsløs igjennom barneskolen. Algebra er noe du ikke har hørt om, regninger er for voksne og pappa betaler alle de søte små lekene dine. Du er jo tross alt fortsatt pappas lille prinsesse, eller mammas lille prins.

Ungdomsskolen er hakket mer seriøst. Foreldrene dine ønsker gode karakterer, mens du forstår hva det å leve livet betyr og vil utforske det du senere kommer til å fortelle om som "de beste årene av mitt liv".
10. klasse kommer samtidig som stresset og alvoret av handlingene dine, og er du uheldig rekker du også å fylle 16år og må gå som voksen på buss, tog og annn kollektivtrafikk. I tillegg ligger presset med sex, alkohol og røyk på deg. Det du selvfølgelig har testet ut tidligere, men som noen egentlig aldri oppdaget, står nå skrevet i ansiktet ditt med stadig gulere tenner og fæle "dagen derpå" opplevelser. Livet er ikke enkelt lenger. Du begynner å forstå verdien av menneskene rundt deg, og forstår også at alle adventstider fremover kommer til å være et rent helvete på grunn av alle julegavene du skal kjøpe inn.

På videregående burde fjortis-maset være over. Det er på tide å vokse opp. Det kommer så smått noen regningen om leie av skole-pc og liknende. Du har lange skoledager, og du velger å legge deg klokken ti. Det er nemlig ikke kult å være oppe 24timer av gangen lenger. Dine dramatiske utbrudd burde ende her, men selvfølgelig gjør de ikke det. Hva skal underholde deg når hverdagen din ikke består av stort annet enn lekser og det å finne ut av hva du skal bli?

Så kommer tiden etter videregående der du skal ut i verden, eller ut i Norge, for å studere. Livet ditt har hittil bestått av 12-13år med læring, og du skal nå gå såpass dypt ned i det du vil bli at resten av det du har lært er nytteløst og mye av det kommer du aldri til å få bruk for. Det er nå du skal bygge deg opp lang erfaring teoretisk til du er øverst på rangstigen. Dette kan man bruke alt fra to år, til fem-seks år for en vanlig utdannelse. Skal du noe utover dette, er du igjen naboenes nye favorittema, og det har du jo ikke vært siden fyllekulene i niende klasse. Så skal di bli kastet ned på bunnen for å gå ut i den praktiske delen for igjen å bruke flere år på å bygge deg til topps. Om du noensinne havner der igjen. Noen får aldri være konge på haugen igjen.

De neste årene jobber du hardt og mestrer etter hvert ha flere jern i ilden. Du vil skaffe deg en livspartner, og kanskje også et barn som du skal videreføre din livserfaring til, mens du river ut håret over ubetalte regninger og dårlig lønn.
Bekymringene for barna kommer tidlig, for nå er det din tur til å være lærer i stedet for lærling. Du skal sørge for at de klarer å gå, at de klarer å snakke og at det ikke ligger ekskrementer utover hele hjemmet deres. Du må huske å sende med dem mat på skolen og huske at skitne klær er betegnelsen på skitne mennesker. Ryktet ditt er faktisk noe du bryr deg om, og det er ikke kult å være den som har ligget med flest lenger. Det er ikke kult å sjangle rundt drita i gatene og spy ned alt og alle som kommer i nærheten av deg. Du kan ikke oppføre deg uansvarlig uansett hva, for stikkordene for det å være voksen er: ansvar, ansvar, ansvar og ansvar.

Da du blir gammel sitter du der uten noe å gjøre. Du er så og si tilbake til fødselsstadiet. Du må bygge opp et helt nytt liv, men denne gangen har du ingen som forteller deg hvordan du skal gjøre det. Du har vært vitne til alt fra dine egne barn vokse opp og skaffe seg en utdannelse til det punktet der dine nærmeste venner svinner hen og dør. Du vet at det snart er din tur. Din tur til å hvile.

Og nå som dette er sagt, sitter jeg og lurer på "hva er poenget?" Hvorfor ofre så mye, men aldri faktisk få tid til å nyte det? Noen ville svare at det var fordi etterommerne deres skulle ha det bra, men de gjør jo akkurat det samme. Andre ville sagt at det er det de ønsker. Men er det det?
Selvfølgelig, noen ønsker å leve som husmor/husfar, men hva var poenget med utdannelsen da?
Noen fikk seg aldri utdannelse, og de angrer bittert.

Helt fra du ble født, har livet ditt ble kartlagt. Det eneste som ikke er forhåndsbestemt er døden, men den vil vel strengt tatt ingen igjennom uansett. Eller er det det vi har forberedt oss på hele livet? Har alt stresset bare vært for at vi en gang skal hvile evig? :-)

Malin <3<3

3 kommentarer

helene <33

26.des.2010 kl.18:47

Ja azz :P Særlig at du har skrivd alt det der da ???!!! hehe

Ida

26.des.2010 kl.20:21

SV: takk, den er mye bedre nå ! <3

Anja Bugge

26.des.2010 kl.20:43

bra srevet :)

sv; takk for hjelpen :)

Skriv en ny kommentar

Maliin98

Maliin98

12, Skedsmo

Jeg er en jente som blogger når jeg har tid , spiller håndball og er med venner ;) Er det no send mail på ; malahlman@hotmail.com <3

Kategorier

Arkiv

hits